Partikler og gass

Fysiologi

Cellene i kroppen vår trenger oksygen til å forbrenne for eksempel fett og sukker til energi. Når cellene lager energi, lager de også «avfall» i form av CO2, som kroppen må kvitte seg med. Når vi puster inn, går oksygenet ned i luftrøret og videre ned i lungene. I lungene deler luftrøret seg i mindre og mindre rør, og lengst ute på hvert luftrør finnes det små blærer. Den egentlige gassutvekslingen gjøres i lungeblærene. Det er der blodet overtar rollen som transportør av oksygen ut til alle cellene i kroppen. Det er også i lungeblærene at kroppen, via blodet, kvitter seg med CO2. CO2 forsvinner ut av kroppen når vi puster ut. Begge disse funksjonene er viktige for at kroppen skal fungere normalt.

Konsekvenser

Luften som vi puster inn, må være fuktig og varm. Den må være fri for smuss og bakterier. Luften renses i luftveiene og i nesehulen. Nesehårene fanger opp de grovere partiklene. Slimhinnen i nesehulen sørger for at veggene alltid holdes fuktige. Der setter grovere partikler seg fast.

Luftbårne farer

Hvis det ikke er nok oksygen i luften vil kroppen raskt slutte å fungere. Energiproduksjonen i cellene blir dårligere. Musklene blir svakere og vitale organer påvirkes. Hvis oksygenmangelen er langvarig, kan cellene skades så mye at de dør. Man blir bevisstløs, og til slutt slutter man å puste.

Gass og damp fra forskjellige kjemikalier kan være helseskadelige. De går ut i blodet og kan skade indre organer. Enkelte gasser er til og med dødelige selv i små doser. Partikler som man puster inn setter seg fast ett eller annet sted i åndedrettssystemet. De grove partiklene setter seg fast i slimhinnene i nese og strupe. En del av disse kan man hoste opp eller snyte ut. De minste partiklene kan komme helt ned til lungeblærene og sette seg fast der.

Bruk

Hvis man ikke kan eliminere disse luftbårne risikoene, må man bruke egnet åndedrettsvern. Hvis det er for lite oksygen i luften, må man tilføre frisk luft fra en ekstern kilde. Man kan bruke åndedrettsvern med egnet filter for å beskytte seg mot gass, damp og partikler. Man puster inn den forurensede luften først etter at den har blitt renset gjennom filteret. Det er viktig at man velger åndedrettsvern som passer godt og som ligger tett mot ansiktet. Hvis åndedrettsvernet ikke er tett, vil det heller ikke kunne beskytte mot forurensningen vi prøver å unngå.

Sortiment

Det finnes forskjellige typer åndedrettsvern. De klassifiseres etter hvor god beskyttelse de gir, eller sagt på en enklere måte: Hvor mange ganger renere luft man forventes å ha på innsiden av åndedrettsvernet sammenlignet med luften på utsiden. Dette kalles åndedrettsvernets beskyttelsesfaktor. Jo farligere stoffene vi skal beskytte oss mot er, desto høyere beskyttelsesfaktor må åndedrettsvernet ha.

Åndedrettsvernet skal dekke nese og munn, men det finnes også åndedrettsvern som dekker hele ansiktet. Man puster gjennom et filter, eller man har en vifte som suger inn luft. Viften har filter som renser luften før den blåses inn i ansiktsdelen. Trykkluft er et alternativ til filterbeskyttelse når forurensningen er ukjent eller har dårlige varslingsegenskaper. Altså hvis et kjemikalie er luktløst, kan man ikke merke og finne ut om filteret er mettet, og da vil man ikke lenger være beskyttet. Ved oksygenmangel er trykkluft det eneste alternativet.

Denne artikkelen ble først publisert av Skydda Norge